tirsdag 23. desember 2008

Endelig: Jul!
















Endelig er det lille julaften, jeg er ferdig på jobb, julegavene har blitt handlet inn, ribba står i ovnen, juletreet er pynta, hovmestern har servert grevinnen og roen senker seg. Nå er det JUL!
Bestemte meg for å prøve å lage en julenisse i photoshop, og som dere ser: jeg er ikke dreven i photoshop. Menne, syns den ble litt artig alikevel, spesielt med fargene minner den nesten om en 80-talls svensk barnetv-serie. (Eller er det bare jeg som syns det?)
Nå skal det bli godt med noen dager fri, fri fra jobb og mas. Nå skal god mat nytes, godteri skal spises, gløgg og julebrus skal drikkes, selskap skal holdes, pakker skal åpnes. Det skal bli helt herlig!

Dessverre er det ikke alle som har det like bra nå i juletia, noen er hjemløse, andre sitter alene. Ikke at de har det så bra ellers heller, men jeg syns at i jula er det ekstra viktig å tenke på dem, det er ei tid med mye følelser og derfor blir kontrasten veldig stor. De som har det bra, de har det virkelig bra, og likedan med de som har det ille, de kan ha det virkelig ille.
Da syns jeg det er utrolig fint når folk gjør sånn som ei venninne av meg, Marita (Les saken her!), som stiller frivillig opp på Varmestua og serverer mat og feirer julaften med de hjemløse, en utrolig flott ting å gjøre for de menneskene vi har rundt oss som ikke har det så greit, i håp om å i allefall gjøre julaften til en minneverdig kveld. Det varmer hjertet å høre om sånt. :)

Vel, nå er det tid for litt ribbe (jada, de fleste av dere spiser sikkert den på julaften, men her i huset er det ribbe lille julaften, stek julaften), så da vil jeg bare ønske alle mine venner, familie og bekjente og ukjente og resten også: EN RIKTIG GOD JUL!

fredag 19. desember 2008

what?! Julaften snart?!

Okej, det er noen som driver å påstår det er julaften til onsdag?! Vet ikke riktig om jeg tror på det men... Julaften er jo ikke før i desember...





Oi... i følge kalenderen er det desmber nå! Ai, da stemmer det visst alikevel at julaften er til onsdag. Greit, jeg overdriver, jeg vet det er desember, det bare føles ikke helt som det, fordi jeg har ikke hatt tid til å tenke over det. Og jeg skulle ønske det ikke var helt sant at julaften er om under ei uke, kunne gjerne hatt ei uke til på meg. For har jeg handla en eneste julegave? Nei, Jon Magnus, det har du ikke! ai....
Desember har for min del raaaast forbi i en fart som har vært slitsom å henge med på. Springe fra jobb til jobb, 16 timers arbeidsdag, ordne ditten, ordne datten, masete unger på skolen, en slitsom hoste som ALDRI kommer til å gå bort, møter her, møter der, kjøretimer, være alt for lenge våken, ergo sove alt for lite. Det er slitsomt når man ser for seg dagen man har foran seg, og det eneste man ser er ting man må gjøre som overlapper hverandre, og ikke 5 minutter fri før man skal legge seg. Men sånn er vel livet i perioder, ganske hektisk. Kommer nok roligere tider. Det MÅ det.

Og nå, akkurat nå, føles det som om omgangssjuken inntar meg. Jeg vil egentlig ikke innse det, og tenker at om jeg bare fornekter det hardt nok, blir jeg ikke syk. Vi får se hvordan den taktikken funker. Vil helst slippe, ettersom jeg jobber full dag i julerushet på Clas i morgen, OG bør begynne med julehandelen.
Og kom nettopp på mitt største ønske for julen 2008: En pauseknapp til livet/tiden, så man kan stoppe opp litt iblant, selv om jeg tviler på at nissefar klarer å diske opp no sånt. Menne, er jo lov å håpe!

gåshud...

Det hender jeg hører låter som gir meg et stort smil om munnen og som gjør at huden min nupper seg. Denne låta her av Coldplay, Lovers In Japan fungerer sånn, spesielt når jeg ser videoen. Samtidig blir jeg småsvimmel av all snurringa, men det er på en bra måte. Har opplevd denne låta live i spektrum, og kanskje derfor den gir meg gåshud, ettersom den får meg til å tenke tilbake på da sommerfuglene (som man også kan se i videoen) begynte å dale fra taket. At man kan få til en så magisk og lykkerus-stemning på konsert som jeg fikk da, er ganske utrolig. Lytt og nyyyt!

torsdag 18. desember 2008

Når du ber om en vanskelig oppvekst for barnet ditt:

"Adolf Hitler (3) ble nektet bursdagskake
Kilde: VG NETT

(VG Nett) Da bakeriet fikk høre navnet til det tre år gamle bursdagsbarnet, nektet det å levere bursdagskake til ham." (Les resten her)

Altså, hvem foreldre med øøøørlittegrann vett i hue, kaller ungen sin Adolf Hitler? Det er drøyt nok at de sikkert digger mr. Hitler selv og syns det han gjorde er bra, men å gi sin egen sønn navn etter nazi-bossen topper jo hele saken. De syntes det var et fint navn sier de. Kyss meg i ræ.., virker som pur nazistisk interesse spør du meg.
Snakk om egoistisk handling, den stakkars gutten kommer vel til å bli mobbet ihjel, og om ikke han tar sitt eget liv pga mobbingen, så gjør kanskje noen andre tar seg av det? Høres vel drastisk ut, men tenk dere situasjonen selv. Ungen har samme navn som fyren som symboliserer drapet på 6 milioner jøder. Ber man da om bråk? Hell yeah.
Får håpe stakkaren får bytta navn før det får gjøre alt for stor skade på han.
Så bra dumme foreldrene er, er det et under at de har klart å få tre barn. Det skal også nevnes at de to andre ungene også har ganske spesielle navn: JoyceLynn Aryan Nation Campbell og Honszlynn Hinler Jeannie Campbell.
Jeg sier som flere har sagt før meg: Å få barn burde ikke være en menneskerett!

tirsdag 9. desember 2008

Gammelt videoklipp

Satt her om kvelden og tittet igjennom gamle dv-kasetter med diverse ting noen kompiser og jeg har filmet, fant frem til dette, en festlig liten snutt. Det hele ser vel ganske planlagt ut, men faktisk var det hele et gaaanske stort uhell. Meninga var at Morten skulle sykle ned og hoppe med sykkelen, og deretter bremse. Vel, siste del av planen svikta akkurat som bremsene på sykkelen. :P Ja, jeg vet... smurfelatteren min.... Jeg håper den forhåpentligvis har forsvunnet med åra.

tirsdag 2. desember 2008

Utdrikningslag, bilutgifter og venner-og Kyrkerudgjensyn

Litt av hvert har skjedd siden jeg skrev her sist gang, ikke de helt enorme tingene, men verdt å nevne håper jeg?

Vi begynner med det kjipe. Som sagt ble jo bilen min stjælt, og etter noen dager på verksted for å takstere skadene, kom det frem at minsteutgiftene for å få bilen kjørbar igjen kom på ca. 12000,-. Det klarte det svinet av en tjuv å prestere på noen timer.
Skulle derimot alt fixes, ting som riper i lakken, småsprekk i lysglasset og småbulker og sånt, vel da snakker vi over 30000. Så.... jada.... nøyer meg nok med det nødvendigste ja, hvis det i hele tatt blir det. Vi snakker tross alt 2 hele månedslønner for en stakkars sivilarbeider.
Syns det er en kjip og trist situasjon, man føler seg så hjelpesløs og som et offer, og det er ingenting man kan gjøre. Å stille krav ovenfor han fyren som har gjort det er nok nytteløst, ettersom han mest sannsynlig er tvangsinnlagt på veum psykiatriske etter vold mot politiet og sånt.
Men, får forsøke å se fremover, se muligheter. Kanskje jeg kan finne brukte deler rimelig eller at verksteder over grensa ikke tar like sinnsyke priser som her. Uansett, vil gjerne få den i orden i nærmeste fremtid. Noen som har tips?

Nå har endelig Sebastian og Marianne kommet hjem, vi møttes torsdag og cruiset en tur til Sverige. Jeg fikk kul sprettert av Seb, og vi ville dra og skyte på han som stjal bilen min, men det ble med snakket om det. :P Veldig koselig å se dem igjen, disse to utrolig ålreite menneskene som har vært i Thailand og drevet med frivillighetsarbeid i en del måneder. Har savnet dem! 
Turen til Sverige gikk til Årjäng, hvor vi besøkte den gamle folkehøyskolen til Christine og meg, Kyrkerud.
For en merkelig følelse det var å kjøre inn i Årjäng, stedet hvor vi bodde et helt år. Merket da at jeg savnet å være der, selv om det var lite og til tider stusselig. Enda merkeligere ble det når vi kom inn på skolen. Lukta, atmosfæren, det fikk mange minner tilbake. Det ble et koselig gjensyn med bibliotekaren som holdt på å stelle i stand konsert, og med et par elever som gikk der i fjor når vi også gikk der. Men det var rart også, nye mennesker der hvor gode venner var i fjor og nye mennesker på det fine fine rommet vårt. 
Selv om det var litt trist, så var det også utrolig koselig og jeg tror nok det bare økte lysten til å komme tilbake dit en gang i fremtiden. Jeg aner ikke når, bare at jeg gjerne vil.

Så, på lørdag var tiden inne for å ha utdrikningslag for broren min. Han skal gifte seg om to uker, og det måtte jo selvfølgelig markeres. I Oslo var vi tilsammen 7 (broder`n inkl.) som møttes, for å gjennomføre det her. I løpet av dagen fikk Erik Andreas (min bror) spille inn ei backstreet boys-låt på karaokestudio, kjøpe mat syklende, ikledd militærvest, hjelm og beskyttelsesbriller, på mcdonalds drive-in, og spille curling. Og dere, curling er absolutt ikke så lett som det ser ut som, isen er GLATT og å beregne fart på steinen er VANSKELIG. Men det var moro og spennende, absolutt verdt å prøve! Avslutninga ble med god mat på peppes. Da var folk temmelig slitne, så var greit at ikke det skjedde særlig mer etter det, bortsett fra wii-spilling til utover natta da. :D

jeg vil ha wii....