Julestresset inntar meg

Nå går tia fort fram mot jul og jeg merker stresset inntar meg, både for hva som skal skje før og etter julaften. Gaveønsker skal pønskes ut, gaver til andre skal pønskes ut, kjøpes og leveres. Det er for lenge siden slutt på den tia man bare åpnet lekekatalogen og satte kryss ved alt man syntes så kult ut, uten særlig å tenke igjennom hva man egentlig ønsket seg. Og man kan ikke bare si man ønsker seg klær. Man må svare på hva slags klær, størrelse, farger man liker og alt. Og utenom klær..... da sliter jeg med å finne på noe å ønske meg. Greit, det finnes et par cder, dvder og sånt jeg ønsker meg, men det er som oftest ønsker jeg nesten har tvunget frem for å "fylle ut litt" på lista. Egentlig ganske tragisk. Gi meg en sixpack med julebrus så er jeg fornøyd :P (Ikke at jeg sier nei takk til noe mer da)

Jeg fortsetter: Jobbe. Stå i handlekø. Stresse. Stå i bytte-gave-kø. Bruke gavekort før de går ut.

Nei, nå får jeg gi meg, nok negativt!

For på tross av de tingene her, så er jeg veldig glad i jula. Hva er mer herlig enn å stå opp på morgenen julaften, gå i stua hvor et nydelig juletre står og lyser og skinner, og sette seg i sofaen og se på disney-klassikere, mens man mønsjer snop fra julestrømpa og leser julehefter? Og hva med når det blir satt opp adventslysestaker og stjerner som lyser så varmt opp i alle hus og hjem, og julegatene blir åpnet, nå som vinterens mørke ligger over oss? Det er en ubeskrivelig og nesten rørende stemning man kommer i, selv om jeg har mistet en del av den skikkelige julestemningen og mye av den uutholdelige kriblingen i magen julaften de siste årene. Uansett, god stemning får jeg, for jula er fin :)
Men noe jeg virkelig savner er en hvit jul. Små skjøre snøflak som faller fredfult mot bakken og dekker asfalt, søppel og annen forurensing med sin hvite glitrende glans. Alt blir så mye lysere og fredligere bare det legger seg litt snø på bakken, men dessverre er jo snø i ferd med å bli et ord for fremmedordboka. I stedet har vi pistrende regn som hamrer mot vindusrutene på julaften, og triste barn på innsiden som nettopp har pakket opp sitt nye akebrett og bare kan drømme om å få prøvd det noen gang snart hvis ikke noe drastisk skjer med været.
"I'm dreaming of a white christmas, just like the ones I used to know" sang Bing Crosby allerede i 1942, men jeg tror nok han hadde mer snø i sin tid enn hva vi har nå.
Jeg håper og ber i år også for at mirakler kan skje!