i nattens ro....

Jeg er ute og går, klokka har akkurat blitt 23, og jeg har en drøy halvtime - tre kvarter vandring hjem. Kulda biter på fingrene, tærne og låra, men med The Cribs som stimulerer trommehinnene og en telefon å skrive på, holder jeg tankene på noe annet enn kulda.
Jeg liker meg ute om kvelden, natta og tidlig om morgenen. Ting er fredelig, stille, annerledes, byen har gått til ro, forberedt seg på å sove nå, om ikke den allerede har falt inn i drømmeland, og deretter bare venter på at en ny dag skal komme, en dag som er helt unik, ulik de milioner, milliarder av dager som har vært siden tidenes morgen, for du vet, ingen dager er like. Det føles kanskje sånn i blant, men dagen i dag er en dag du aldri kommer til å oppleve igjen. Og om det var en fin dag, vil du kanskje prøve å etterligne den, du prøver å gjøre de samme tingene og få til de samme situasjonene, men du kommer ALDRI til å få en dag som er helt lik dagen i dag, dagen i går eller dagen i morgen. Hvert eneste øyeblikk her i livet er unikt, enten du opplever det som positivt, negativt eller rivende likegyldig. En merkelig tanke...
Tilbake til nattvandringen. Det er godt å være ute nå, man kan bare rusle rundt i egne tanker og høre på musikk, og hadde jeg ikke måttet stå opp tidlig og dra på jobb i morgen, ville jeg nok vandret til soloppgang.

Bare nå og da kjører en bil forbi, nå og da blinker en tv til i et ellers mørklagt hus, og nå og da passerer et og annet ensomt individ, ute og vandrer på samme vis som meg, kanskje også dypt fortapt i sine innerste tanker, ute og grubler på meningen med livet, fremtid, fortid, minner, kjærlighet eller kanskje bare enkelt og greit på hvor godt det skal bli å komme inn under den varme dyna si.

Natta byr på en helt egen stemning, mørket er ikke lengre noe jeg skyr eller er redd for slik man er når man er barn, det er nå et sted hvor jeg fritt kan lufte hjernen uten at andre stressende faktorer som finnes om dagen forstyrrer. Det er meg og mørket, og vi har en date, en samtale, eller rettere sagt en psykologtime. Jeg forteller og spørr, natten lytter......