i nattens ro....

Jeg er ute og går, klokka har akkurat blitt 23, og jeg har en drøy halvtime - tre kvarter vandring hjem. Kulda biter på fingrene, tærne og låra, men med The Cribs som stimulerer trommehinnene og en telefon å skrive på, holder jeg tankene på noe annet enn kulda.
Jeg liker meg ute om kvelden, natta og tidlig om morgenen. Ting er fredelig, stille, annerledes, byen har gått til ro, forberedt seg på å sove nå, om ikke den allerede har falt inn i drømmeland, og deretter bare venter på at en ny dag skal komme, en dag som er helt unik, ulik de milioner, milliarder av dager som har vært siden tidenes morgen, for du vet, ingen dager er like. Det føles kanskje sånn i blant, men dagen i dag er en dag du aldri kommer til å oppleve igjen. Og om det var en fin dag, vil du kanskje prøve å etterligne den, du prøver å gjøre de samme tingene og få til de samme situasjonene, men du kommer ALDRI til å få en dag som er helt lik dagen i dag, dagen i går eller dagen i morgen. Hvert eneste øyeblikk her i livet er unikt, enten du opplever det som positivt, negativt eller rivende likegyldig. En merkelig tanke...
Tilbake til nattvandringen. Det er godt å være ute nå, man kan bare rusle rundt i egne tanker og høre på musikk, og hadde jeg ikke måttet stå opp tidlig og dra på jobb i morgen, ville jeg nok vandret til soloppgang.

Bare nå og da kjører en bil forbi, nå og da blinker en tv til i et ellers mørklagt hus, og nå og da passerer et og annet ensomt individ, ute og vandrer på samme vis som meg, kanskje også dypt fortapt i sine innerste tanker, ute og grubler på meningen med livet, fremtid, fortid, minner, kjærlighet eller kanskje bare enkelt og greit på hvor godt det skal bli å komme inn under den varme dyna si.

Natta byr på en helt egen stemning, mørket er ikke lengre noe jeg skyr eller er redd for slik man er når man er barn, det er nå et sted hvor jeg fritt kan lufte hjernen uten at andre stressende faktorer som finnes om dagen forstyrrer. Det er meg og mørket, og vi har en date, en samtale, eller rettere sagt en psykologtime. Jeg forteller og spørr, natten lytter......

dumme dumme dag...

Nok en gang er det søndag.... jeg liker ikke søndager. Eller, søndager kan bli brukt til masse fint egentlig, det er liksom siste helgedagen før man skal tilbake til jobben, så man kan være med venner og dra på kino og nyte en slækk siste fridag, selvfølgelig er jo det deilig!
Så hvorfor liker jeg ikke søndager? Jeg vet rett og slett ikke. Det bare ligger i meg, som en psykisk innstilling, en dårlig følelse, og jeg aner ikke hvorfor, og sånn er det stort sett hver søndag. Når jeg våknet i dag, merket jeg med en gang en sånn uggen følelse i magen, søndagsfølelsen, som igjen sikkert bare er psykisk. Jeg føler at jeg på et vis blir litt for overfølsom og alt for grublende og litt smådeppa, spesielt hvis ikke det skjer noe i løpet av dagen. Og det hjelper ikke akkurat at været er grått og grusomt ute i dag.
Men derfor må jeg gjøre no i dag. Ut! Hm... Kan trene etterpå kanskje, og se film. Og så må hotell i Berlin fixes, reiser dit neste mandag, blir spennende!
Ja, akkurat, på tide å gjøre noe. NÅ!

Australia: hate it or love it?

I går var jeg på kino igjen, og så denne gangen krigseventyret Australia med blant andre Nicole Kidman og Hugh Jackman i hovedrollene. Etter å ha skumlest en del lunkne kritikker og negative kommentarer om filmen, var jeg vel ganske skeptisk til det som så ut til å være et kjærlighetsdrama fra ende til annen. Noe det vel forsåvidt nesten var. Men det betyr ikke at det var noe negativt. Jeg sier ikke at denne filmen passer alle, og det vel nettopp derfor filmen har fått så varierende terningkast, alt fra 2 til 5 i norske aviser. Men kanskje det er verdt å gi den en sjanse? Jeg gjorde det, og ble egentlig positivt overrasket.

I starten virka det kanskje litt tråkt, mye skravling og bytting av scener (og til tider ganske spesiell teksting som følge av at den australske aksenten skal gjenspeiles i tekstinga) gjorde at det virka litt tungt og annspent. Men det hele går ganske raskt over til at det flyter lettere. Jeg er ikke fan av å fortelle for mye av handlingen i filmen når jeg skriver om de, ettersom jeg ikke vil ødelegge opplevelsen for de av dere som eventuelt skal se filmen, men kort fortalt handler filmen om en rikmannsfrues (eller forsåvidt rikmannsenkes) møte med Australias ville omgivelser og natur, om hvordan hun går inn for å fullføre sin ektemanns drøm, knytter nære bånd til urbefolkningen, utvikler et kjærlighetsforhold til "the Drover", og om hvordan krigen inntar Australia, alt fortalt på en eventyraktig måte, med litt magi og overdrivelser, som igjen kler filmen og gir den sjarm. Man ser at det er mye dataeffekter og filter inni bildet og omgivelsene ser både nå og da ganske surrealistiske ute, men det er ganske så vakkert å se på.
Jeg trodde flere ganger underveis at nå var vel filmen slutt, for det virket som om historien hadde sin ende, men da var visst ikke filmen mer enn rundt halvveis. Men det gjorde egentlig ikke så mye, filmen holdt seg egentlig underholdende og spennende under det meste av tiden.

Jeg tror denne filmen er, som overskriften sier, en film de fleste enten liker godt, eller ikke liker i hele tatt. Jeg er en av de som likte den, men for de som vil ha bare action/eventyr er nok ikke det her riktig film, da er det nok litt for mye følelser inni bildet.
Se den og bedøm selv :)

Stjernehimmel

Klart vær, bekmørk kveld/natt, kamera og stativ, 30 sekunder eksponering, 16 minusgrader og slipperser på beina: STJERNEHIMMEL

Velkommen 2009!

Ja, nå er jula over, jammen gikk det fort, og egentlig greit. Maken til mangel på julestemning tror jeg man skal lete lenge etter! Når jeg satt der ved bordet julaften, var jeg så trøtt, forkjøla og sliten at jeg tenkte for meg selv: "gaaah... kan vi ikke bare legge oss og åpne pakkene i morgen?!"
Jeg overlevde heldigvis kvelden, men for å si det sånn: har hatt bedre stemning før!
Men men, da blir det nok bedre i år! :D
Nyttårsaften var utrolig koselig, i selskap med gode venner, god mat, drikke og fin stemning. Den kunne vel egentlig ikke blitt bedre, så det ble en fin start på det nye året!
Og jeg er bestemt på det: jeg vil prøve å se på nyttårsaften som en ny start, nye muligheter, og skal prøve å holde hodet høyt sammen med humøret og se fremover, se muligheter. Valg skal tas i forhold til utdanning, og jeg skal slenge meg ut i det, i håp om å gjøre det riktige valget. Man må jo bare prøve! Og bil-lappen skal i boks i løpet av noen måneder! Bare komme i gang med teorilesinga også! Det her skal bli et bra år! Jeg VIL det skal bli det, så da blir det nok det også!

Var og så på Yes Man med Jim Carrey her om dagen, en utrolig bra komedie syns jeg, som faktisk inspirerte meg litt. I filmen spiller Jim Carrey en type som lever et utrolig kjedelig liv. Han sier nei til alle utfordringer eller oppfordringer, og lurer seg unna alt det sosiale han kan komme seg unna. Men så drar han på noe som nesten minner om et slags "sektmøte", hvor han inngår en pakt om at han skal si ja til alle utfordringer og ting han blir spurt om å gjøre, noe han også begynner å gjøre. Det går vel litt langt, men tankegangen er god: Man må bare begynne å tørre å gjøre ting, si heller ja enn nei, selv om man kanskje tenker: "åh, er ikke helt sikker på om jeg vil det altså... nei, best å bli hjemme, så jeg slipper å gjøre noe kjedelig", for gjør man det, ender man opp i en dårlig sirkel. Ikke at jeg egentlig føler jeg er sånn, skjer jo en del i løpet av en uke, så... men en gang iblant vegrer meg når det gjelder å prøve nye ting. Men det er vel kanskje naturlig det også. Uansett, du bør se filmen! Festlig!

I helga ble det hyttetur, ganske spontant. Dro oppover med Sebastian på lørdag morgen og kom hjem i stad. Deilig å komme vekk fra sivilisasjonen, dra opp til ei hytte i skogen hvor pc er fremmedord. Der har vi gått på skitur, sprengfyrt i ovnen (noe man må når det er 20 minus ute), mønsja godis foran peisen og lest unyttige fakta/gjort null-niks, sendt opp fyrverkeri og drukket doven Guiness-øl (grøss) og Hong Tong(?). En uuuutrolig herlig helg!
Og i morgen, da er det jobb igjen! Og jeg skal gå på med friskt mot!
Takk for deg, 2008, du var et ganske så ålreit år!
Og velkommen 2009, jeg regner med at du har planer om å overgå 2008!

Endelig: Jul!

Endelig er det lille julaften, jeg er ferdig på jobb, julegavene har blitt handlet inn, ribba står i ovnen, juletreet er pynta, hovmestern har servert grevinnen og roen senker seg. Nå er det JUL!
Bestemte meg for å prøve å lage en julenisse i photoshop, og som dere ser: jeg er ikke dreven i photoshop. Menne, syns den ble litt artig alikevel, spesielt med fargene minner den nesten om en 80-talls svensk barnetv-serie. (Eller er det bare jeg som syns det?)
Nå skal det bli godt med noen dager fri, fri fra jobb og mas. Nå skal god mat nytes, godteri skal spises, gløgg og julebrus skal drikkes, selskap skal holdes, pakker skal åpnes. Det skal bli helt herlig!

Dessverre er det ikke alle som har det like bra nå i juletia, noen er hjemløse, andre sitter alene. Ikke at de har det så bra ellers heller, men jeg syns at i jula er det ekstra viktig å tenke på dem, det er ei tid med mye følelser og derfor blir kontrasten veldig stor. De som har det bra, de har det virkelig bra, og likedan med de som har det ille, de kan ha det virkelig ille.
Da syns jeg det er utrolig fint når folk gjør sånn som ei venninne av meg, Marita (Les saken her!), som stiller frivillig opp på Varmestua og serverer mat og feirer julaften med de hjemløse, en utrolig flott ting å gjøre for de menneskene vi har rundt oss som ikke har det så greit, i håp om å i allefall gjøre julaften til en minneverdig kveld. Det varmer hjertet å høre om sånt. :)

Vel, nå er det tid for litt ribbe (jada, de fleste av dere spiser sikkert den på julaften, men her i huset er det ribbe lille julaften, stek julaften), så da vil jeg bare ønske alle mine venner, familie og bekjente og ukjente og resten også: EN RIKTIG GOD JUL!

what?! Julaften snart?!

Okej, det er noen som driver å påstår det er julaften til onsdag?! Vet ikke riktig om jeg tror på det men... Julaften er jo ikke før i desember...





Oi... i følge kalenderen er det desmber nå! Ai, da stemmer det visst alikevel at julaften er til onsdag. Greit, jeg overdriver, jeg vet det er desember, det bare føles ikke helt som det, fordi jeg har ikke hatt tid til å tenke over det. Og jeg skulle ønske det ikke var helt sant at julaften er om under ei uke, kunne gjerne hatt ei uke til på meg. For har jeg handla en eneste julegave? Nei, Jon Magnus, det har du ikke! ai....
Desember har for min del raaaast forbi i en fart som har vært slitsom å henge med på. Springe fra jobb til jobb, 16 timers arbeidsdag, ordne ditten, ordne datten, masete unger på skolen, en slitsom hoste som ALDRI kommer til å gå bort, møter her, møter der, kjøretimer, være alt for lenge våken, ergo sove alt for lite. Det er slitsomt når man ser for seg dagen man har foran seg, og det eneste man ser er ting man må gjøre som overlapper hverandre, og ikke 5 minutter fri før man skal legge seg. Men sånn er vel livet i perioder, ganske hektisk. Kommer nok roligere tider. Det MÅ det.

Og nå, akkurat nå, føles det som om omgangssjuken inntar meg. Jeg vil egentlig ikke innse det, og tenker at om jeg bare fornekter det hardt nok, blir jeg ikke syk. Vi får se hvordan den taktikken funker. Vil helst slippe, ettersom jeg jobber full dag i julerushet på Clas i morgen, OG bør begynne med julehandelen.
Og kom nettopp på mitt største ønske for julen 2008: En pauseknapp til livet/tiden, så man kan stoppe opp litt iblant, selv om jeg tviler på at nissefar klarer å diske opp no sånt. Menne, er jo lov å håpe!